På siste medlemsmøte 15. mai i historielaget foredro Ole Rojahn om de hemmelighetsfulle terrassene. Allerede søndag, og før vegetasjonen skjuler det meste, skal vi på oppdagelsestur i Svartskog ved Bunnefjorden.
   Vi skal med selvsyn se terrassene fra en kanskje flere tusenårig gammel bosettingsstruktur.

Egil Wenger fra Oppegård Historielag som skrev om funnet i Follominne i 2008 blir med på turen søndag.

Foredraget til Ole Rojahn åpnet helt nye perspektiver på hva som kan ligge skult under torv og vegetasjon og hva disse egentlig skjuler. Det er uklart hvor mange hundre oppbyggede terrasser funnet egentlig omfatter, men kanskje mer enn 300.
Tidsbergegninger viser at de muligens kan være helt tilbake fra perioden ca fra 800 f. Kf og frem til kanskje ca 400 e. Kf. Med andre ord de har vært der en stund, men hensikten og nytte i perioden er helt ukjent.
Det har ikke vært utgravninger som egentlig har avdekket mystikken i dette bosettingsområdet. Skeptikerne mener dette bare er gamle teltplasser…. vi får nå se da…. Det var vel ikke noe særlig telt og campingliv slik vi kjenner det for tusen år tilbake. Men kan vi få i gang en debatt som igjen fører til bevilgninger for utgravninger er det jo spennende.

         Kanskje ligger det her en unik kulturskatt som i sin form og med sin hensikt er ”større” enn selveste vikingskipene.

Han vil guide oss i begrepet nytteplanter og sette det i et historisk sammenheng.

Enkel bevertning. Ingen påmelding.

Det har blitt en god tradisjon at Ski bygdekvinnelag har historiske rusleturer i Oslo hver vår.

Ski Bygdekvinnelag har gleden av å invitere med Ski historielag.

 Vandringsturen går langs Akerselva med vår fantastiske guide Anne Sundby. Hun har lært oss utrolig mye om ”gamle” Oslo på våre vandreturer. Selv om vi har gått langs Akerselva før, er det flere som har hatt ønske om gjentagelse.

Oppmøte Oslo Sentralbanestasjon v/Tavla/ Klokka ca 1710

Det er lagt opp til følgende program:

Det går direkte tog fra Ski kl 16.41 (kommer fra Moss) som er framme i Oslo ca kl 17.03.
Vi møter Anne ved ”tavla/klokka” på Oslo S kl 1710. Vi tar T-bane/buss videre fra Oslo S til Nydalen før vi starter på vår rusletur. 

Ta gjerne med mat og drikke til turen.

Slik situasjonen er med fornminner i Kråkstadområdet spesielt og Ski generelt er det en utfordring å finne en trase for en motorvei som ikke vil komme til å skade gravplasser, fornminner og kulturminner. Kommunen er svært rikholdig hva gjelder gravplasser av forskjellige arter. Gravhaugene på grunn av sin form er lett å få øye på i terrenget samtidig som andre former for gravplasser ikke like lett åpenbarer seg. Valg av veitrase har nok vært en betydelig utfordring for veimyndighetene. Eksempelvis trase ”blå” går gjennom Prestegårdskogen med sitt betydelig felt med gravhauger og steinringer og fortsetter gjennom  et tilsvarende felt ved Glenne. Vi forstår at denne traseen og andre med tilvarende utfordringer i siste avgjørelse ikke ble valgt. Enkelte av trasealternativene ville også bety en betydelig omlegging og forsterkning av lokalveier og som igjen ville bety en utfordring for fornminner og kulturminner.  

Den endelige valgte trassen er kanskje den mest realistiske når man først skal bygge motorvei i området, men også denne traseen har utfordringer siden den går litt syd for Prestegårdskogen men ganske nær innpå en betydelig gravhaug. Området vest for Prestegårdskogen og østover mot Glennetjernet og videre har også tilsvarende utfordringer.

Til nå har vi fra historielagets side hatt en ok dialog med veimyndighetene, og vi oppfatter det dit hen at vi nyter en viss forståelse for våre synspunkter, men virkeligheten ligger ikke der før asfalten er på plass. Historielaget er ”konservative” i våre merknader og holder oss til begreper som bekymret og urolige for å holde en viss dialog med veimyndighetene.

Svar på offentlig høring fra Ski Historielag.
E18 Akershus grense – Vinterbro, kommunedelplan med konsekvensutredning”.

Merknad fra Ski Historielag hva gjelder trasevalget alternativet er 3A-4.

• Ski Historielag er generelt bekymret og urolige for kjente og ukjente fornminner i hele traseområdet som løper gjennom Kråkstad.
• Ski Historielag er spesielt bekymret for områdene Prestegårdskogen og Frestadskogen. For Frestadskogen registrerer vi til vår tilfredshet at traseen legges i et tunelløp.
• Vi er videre urolig for området Glennetjernet og mot Kråkstadelva. Et ytterligere tunnelløp fra området Prestegårdskogen og syd-østover vil bidra til å ivareta kulturminner og det biologiske mangfoldet i området.

Kveldens tema var ”Grekere og persere i krig om mineralressurser” gjennom et foredrag av amanuensis Tom V. Segalstad fra Universitetet i Oslo.

Segalstad kunne fortelle at mennesket hadde utvunnet både gull, sølv og kobber i mer enn 5000 år. Han tok oss med tilbake til Athen for ca 2500 år siden da athenere og persere i mer enn 20 år kjempet om de verdifulle sølvgruvene i nærheten av Athen. Han gjorde rede for de to største slagene som fant sted og hvilke våpen det ble kjempet med. Athenerne vant disse to slagene til tross for underlegenhet både i teknologi og antall soldater. Det gikk imidlertid mindre enn 100 år etter disse slagene før det var slutt på sølvet i gruvene. Deretter gikk det også fort nedover med den greske sivilisasjonen. Senere har det fra slagghaugene etter gruvedriften blitt utvunnet bly og andre metaller. EU har i de senere år satt i gang opprydding i området for å dempe miljøskadene etter gruvedriften.

Foredragsholderen rakk også en tur innom Oslo sentrum, der det til manges overraskelse ble drevet sølvgruver i stor skala for nesten 1000 år siden. Harald Hardråde preget norske sølvmynter som var kjent over hele Europa. Kanskje dette var et viktig element i den videre utviklingen av Oslo som by, og Norge som en selvstendig nasjon.

Foredraget la nye perspektiver på ressursaspektet i våre historiske kunnskaper, og for egen del håper jeg også historikere etter hvert får øynene opp for denne dimensjonen i historisk forskning. Multifaglige innfallsvinkler gir alltid et løft i kunnskaper, og etter min mening ligger ikke historisk forskning i teten i så henseende.

Christian J. Sundby, referent

Styrets formann Knut Falla åpnet møtet og ønsket velkommen. På spørsmål om godkjenning av innkallingen og den utsendte dagsorden var det ingen innsigelser. Innkalling og dagsorden ble således godkjent uten merknader. Per Krogstie ble etter forslag fra styret valgt til møteleder ved akklamasjon.

1. Konstituering
Som referent ble Christian Sundby valgt, og Georg Myrvoll og Ragnhild Sæthren ble valgt til protokollvitner.

2. Årsmelding
Møteleder gikk summarisk gjennom årsmeldingen. Fra salen kom forslag om at bygdebokprosjektet måtte gis ressurser fremover. Videre kom det innsigelser til enkelte skrivefeil i årsmeldingen mht. navn på personer og steder. (Øyno, Boger, Gammelvala.)
Med disse endringene ble årsmeldingen godkjent av årsmøtet.

3. Regnskap
Knut falla refererte hovedtallene i regnskapet. Han gjorde rede for årsakene til at egenkapitalen var justert, og forklarte årets underskudd med investeringer i høytaleranlegg og teknisk utstyr til digitaliseringsarbeidet som nå er satt i gang.
Det var ingen merknader til regnskapet som deretter ble godkjent av årsmøtet.

4. Saker til behandling
Styret hadde lagt fram tre saker. Endring av paragrafene 3 og 4 i vedtektene, samt økning av kontingent.

1. Styrets forslag til endring av §4 innebar en presisering av styrets oppgaver og roller. Det var ingen merknader til disse endringene og styrets forslag ble vedtatt.
2. Styrets forslag til endringer i §5 innebar en presisering av årsmøtets funksjoner. Det ble en diskusjon i møtet som berørte tidspunktet for regnskapsavslutning og hvem som skulle utpeke/velge kasserer. Styrets forslag til ny §5 ble til slutt vedtatt, med den endring at regnskapsårets avslutning skal være 31. desember.
3. Styret trakk forslaget om kontingentøkning, så dette forslag kom ikke til avstemming.

5. Valg
Hele valgkomiteens innstilling ble vedtatt ved akklamasjon.
Dette gjaldt også de komiteer som skal være i funksjon kommende år.
Styrets formann takket til slutt Per Krogstie, som trakk seg fra styret etter 20 års innsats.

Christian J. Sundby, referent